Fra middelalderen har det bodd folk i Våkendalen. Det var tre gårder her, - Tarlebø, Kobbeltveit og Hardbakka. Disse var blant de om lag 270 gårdene som på den tiden lå under klosteret Nonneseter i Bergen. Klosteret ble i 1528 overtatt av høvedsmannen på Bergenhus, Vincent Lunge. Etter hans død ødslet arvingene bort godset i løpet av noen generasjoner.
Gårdene i Våkendalen ble fra 1600-tallet overtatt av rike borgere i Bergen. De lot leilendinger drive dem mot betaling. Disse fikk inntekter av å selge bondevarer i Bergen. Men på 1700-tallet ble gårdene solgt til bønder som selv drev dem. Mange av disse kom fra Jølster i Nordfjord. De fleste var nokså fattige. Men da de hørte til de få selveiende bøndene i Årstad herred, fikk de stemmerett og var godt representerte i herredsstyret fra 1837 til slutten av hundreåret.
I 1898 og 1903 overtok Bergen kommune alle gårdene i Våkendalen. Dette var for å sikre byen vannrettighetene i Svartediksvassdraget, men også for å hindre forurensninger fra jordbruket. Likevel paktet kommunen bort noen av gårdene helt fram til 1940-årene.
De strenge restriksjonene omkring vannforsyningen fra Våkendalen har gjort at det ikke har kommet bebyggelse her inne. Derfor fins her ennå mange spor etter gårdskulturen. Skogselskapet har åpnet vegetasjonen omkring tunene i dalen, og dessuten er det opprettet en kulturminneløype. I denne løypen kan turfolk få et innblikk i det bondesamfunnet som en gang holdt til her inne.
I boken "Bak Blåmannen" utgitt av Skogselskapet og Bodoni Forlag, kan du lese mye mer om dalens historie fra de eldste tider til nedleggelsen av gårdsdriften
Under noen bilder fra dagens situasjon fra en svunnet tid.
Fra Hardbakkhaugen
Tarlebø - med utsikt mot Ulriksmasten
Nedover Tarlebøvegen mot Kobbeltveit
Følg denne linken for Guide til Kulturminneløypen i Våkendalen
