Kulturminner som perler på en snor

Vi står på Årstadvollen, moreneryggen som isen fraktet ned fra Våkendalen for rundt 10 000 år siden. Her har det bodd mennesker siden steinalderen, og her lå den gamle kongsgården, Alrekstad, der kongene Harald Hårfagre og Eirik Blodøks m.fl. holdt til når de var i området. Dette er Bergens arnested; det var her Olav Kyrre satt da han bestemte seg for å grunnlegge byen.

Vi har fulgt Harald Hårfagres gamle vei, Årstadgeilen, den eldste i Bergen, fra Fløen.
På sørsiden av det nye odontologbygget har vi stoppet opp for å lese den spennende historien om Årstadvollen på informasjonstavlene som nylig er satt opp her. På tavlene er det også flotte tegninger som viser hvordan området har sett ut opp gjennom tidene.
Herfra hadde både steinalderfolket og de gamle kongene god sikt i alle retninger, og kunne følge med på hvem som kom og gikk. Elven fra Våkendalen slynger seg fortsatt gjennom vollen på vei mot Store Lungegårdsvann, eller Alrekstadvågen som de gamle kongene kalte den, men ikke så idyllisk som det vises på tegningene her. På tegningene ser vi også at Alrekstadvågen har krympet mye frem til vår tid. I dag er det noen som vil gjøre den enda mindre. Eller skal vi snu utviklingen mens det fortsatt er vann igjen og virkelig vise folk at dette er Bergens arnested , som i sin tid var vikingkongenes havn?

Skrikene fra Svartediket
Det er tidlig vår, og vi fortsetter innover langs Svartediket på årets første tur til Hardbakkhaugen, den øverste av gårdene som var her inne. Fuglene har startet med vårens kvitring, men vi hører ennå ikke noe til smålommen, fuglen som år imellom skremmer folk som ferdes her inne. Med skrik som minner om barnehyl skaper den en litt uhyggelig stemning når den kommer seilende ned fra fjellet for å fiske i Svartediket. Den kommer ikke hvert år, men høres altså godt når den er her. Da hekker den gjerne ved et tjern høyere oppe i fjellet.

Kulturminneløypen i Våkendalen
Bergens Skog- og Træplantningsselskap har med god hjelp av Dag Sletten, forfatteren av boken «Bak Blåmannen», fått i stand en kulturløype i Våkendalen. Vi har lastet ned en guide fra nettsiden deres og tatt med kart over kulturløypen. Etter å ha fulgt Tarlebøveien langs Svartediket tar vi av til høyre der veien deler seg på nordsiden av vannet og fortsetter mot Hardbakka. Dette er en av de eldste allfarveiene ut fra Bergen, og har vært i bruk siden før 1000-tallet. Allfarveien, eller tjodveien, som den også ble kalt, fortsatte over Borgeskaret
til Arna. Det var satt opp spesifikasjoner for hvordan en tjodvei skulle være; 8 alen
(ca 4 meter) bred, fri for kvist og store steiner; den skulle være så bred at en mann på hest med spyd på tvers kunne ri der. I guiden leser vi om Nilsaplassen og Utløbotnen. Vi stopper opp ved den vakre Bogstifossen før vi når frem til ruinene etter bruket på Hardbakka. Her tar vi en pust i bakken. Leser informasjonsskiltet om bruket og finner frem termosen. Tankene tar oss tilbake til sagatiden, den gang Hårfagre og Blodøks regjerte i området. Vi kan se dem for oss, sittende til hest med spydet i hånden. Birkebeinere og baglere som hastet forbi på vei til og fra slaget i Bergen tidlig på 1200-tallet. Vi ser postbøndene som på 1600- og 1700-tallet sliter postskreppen oppover lien. Den gang var dette en del av postveien til Christiania. De fikk ikke lønn for jobben, men slapp i stedet militærtjeneste etter syv års postføring. Bøndene fra Arna som før Vossebanens tid bar melk og andre varer på ryggen over Borgeskaret til Bergen, kan vi også se for oss. Så tar vi vår lille bør på ryggen igjen og drar videre oppover det eldgamle tråkket. Vi følger den gamle krøtterstien, eller buføringsveien, som det står på skiltet, mot neste ruin.

Hardbakkhaugen
I en lysning i skogen ligger de sjarmerende ruinene etter det høyestliggende bruket i Våkendalen. Ute på tunet står den gamle mosegrodde trollbukken som alltid og tar imot oss. Herfra kan den skue utover dalen mot Svartediket, Solheimsiden og Løvstakken. Dette er vår favoritt-ruin. Her har vi spist mange matpakker og kost oss i solen på solfylte dager. Men også på grå dager som nå. Det var tett dis oppover dalen da vi startet turen, og aldri er ruinene og trollbukken her oppe vakrere og mer mystisk enn når de er hyllet inn i et slør av tåke. Men selv om tåken lettet før vi nådde frem denne gangen, koser vi oss på den gamle plassen og nyter matpakken og nok en kopp svart kaffe. Som alltid sørger vi for at trollbukken også får litt å tygge på.

Tarlebø
Vi går først oppom Tarlebøtræet før vi går nedover igjen til Tarlebø. Vi leser i Skogselskapets guide og på skiltene som er satt opp langs løypen. Vi passerer gamle stabbesteiner, idylliske ruiner, geilen eller ledegjerdene i stein som går mellom Tarlebøbrukene, og mye mer. Kulturminnene ligger som perler på en snor. Om du vil vite mer enn det som står på skiltene og i guiden, er det bare å sette seg ned med boken til Dag Sletten, «Bak Blåmannen». Vi tar den frem både før og etter turer gjennom Våkendalen og finner stort sett svar på det vi
undrer oss over. Noen ganger bruker vi god tid i kulturløypen, andre ganger blir den bare en del av en lengre tur. Kombinasjonsmulighetene er mang; Borgeskaret, til Tarlebøvannet via Langelivannet, m.fl. Som oftest går vi videre via Kobbeltveit og opp til Blåmansveien. Da blir turens siste kafferast tatt oppe i lien med nydelig utsikt mot sør, før turen ender nede på Fløyen.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN SKÅLEVIK