VIS OMTANKE!
Vern om vei/murer, tuftene til de gamle husene og steingardene langs Geilen.
Gå ikke på murene! Riv ikke ned stein!
1. Gamle kjøreveier. Fra løypens start ved Mikkelsbroen går en bakke opp mot nord. Det er den gamle veien til gårdene Kobbeltveit og Tarlebø i øvre delen av Våkendalen. Årstad herred anla denne veien omkring år 1890. Denne delen av veien het Bakkane. Før den kom, hadde gårdene i øvre delen av Våkendalen kjørevei bare til Garmannslund lenger ute i dalen.
2. Bakkane. Følg veien fra Mikkelsbroen og videre rett oppover Bakkane. Ved Storesvingen dreier veien opp til Tarlebøveien. Her lå brukene 2, 3 og 5 på Kobbeltveit.
3. Kobbeltveitgårder. Bruk 2 og 5 hadde felles tun nedenfor veikrysset, mens bruk 3 lå der det vesle sauehuset ennå står. Rester av grunnmurer finnes på begge sider av veien. Den gamle kjøreveien herfra gikk videre oppover dalen der Tarlebøveien går. Se ellers info-oppslag på stedet.
4. Vokterboligen. Følg skiltet "Vokterhaugen". Her oppe hadde Vannverket et vakthus. Fra nord og forbi husgrunnen kommer vannledningen fra Tarlebøvatnet. Se info-oppslag.
5. Gamletunet på Kobbeltveit. Følg uthogd løype gjennom granfeltet. Etter om lag 100 m. kommer du til to parallelle murer. Dette er rester av det eldste tunet på Kobbeltveit fra tiden før gården ble delt i to bruk. Se infooppslag
6. Grindabekken. Bekken her heter Grindabekken. Den markerte grensen mellom bruk 3 og 4 på Kobbeltveit. Til høyre oppe i bakken vil du finne en fin utsiktsplass, - Karihaugen.
7. Solheimsbakken. Gå opp til den nye skogsveien, og så mot høyre langs denne. Snart får du Solheimsbakken oppe på venstre side. Dette er en hoppbakke som ble bygd av kommunens pakter Johan L. Solheim. Den er nokså spesiell og er verd en liten avstikker.
8. Kobbeltveits bruk 4. Like nord for hoppbakken ligger restene av bruk 4. Dette bruket hadde innmark i bakkene opp mot lien under Blåmannen. Se info-oppslag.
9. Kobbeltveits bruk 1. Dette bruket lå utenfor løypen vår, - like ved Tarlebøveien om lag 200 m. nord for Tarlebøbroen. Ikke noe er igjen av hustuftene. Info-oppslag er satt opp ved veien der tunet lå.
10. Tarlebøbroen. På nordsiden av broen som brukes i dag, ser vi rester av brokarene til en eldre bro, samt tufter av en kvern. Se info-oppslag om kverner.
11. Skintveit. Gå over broen. Ved Skiftet 50 m øst for broen tar en vei ned til Skintveitgården, bruk 1 på Tarlebø. Info-oppslag er satt opp ved tunet. Hit kan du ta en avstikker fra løypen.
12. Kringelen. Veistykket opp til det gamle hovedbruket på Tarlebø (bruk 3) het Kringelen fordi veien går i slyng. Den ble bygd på slutten av 1800-tallet.
13. Bergeskogen. I Våkendalen var det nesten skogløst før plantningene startet like etter år 1900. Men i lien mellom Tarlebø og Hardbakka var det en bjørkeskog som ble kalt Bergeskogen. Navnet kan være etter bonden Berge Johannessen Jordal, som drev Tarlebøs hovedbruk fra 1795 til 1813.
14. Tarlebøs bruk 3. Tunet her var nok det eldste i Våkendalen. Se info-oppslag.
15. Geilen. Følg hele Geilen opp til der øvre steingard gjør en krok oppover mot øst. Mellom Storelva og Geilen hadde hovedbruket sin innmark. På oppsiden av Geilen hadde Tarlebøtræet innmarken sin.
16. Gravdalen er søkket opp til høyre, der bekken passerer Geilen. Her grov man ned dyrekadavre.
17. Tarlebøtræet. Se informasjonsstavle.
18. Støler. Der Geilen vider seg ut, fortsetter den nedre steingarden opp til Stølen. Dette var en av hovedbrukets melkeplasser (heimestøl). Murene av stølshuset står ennå. Videre opp fra Stølen gikk Stølekleiva, en torv-vei man brukte når man skar torv til brensel ved Tarlebøvatnet. Bruket Tarlebøtræet hadde støl og slåttemark på en avsats i Langelia ovenfor tunet.
19. Møkkahuset. Fra Tarlebøtræet vender Kulturminneløypen sørover og går langs Tarlebøtræets gårdsvei. På vestsiden av veien lå Møkkahuset. Her ble vintermøkk oppbevart. Utpå våren ble den veltet utfor stupet og spredd på engen nedenfor.
20. Mjelkehuset. Utenfor løypen, litt øst for Møkkhuset står rester av en overbygd brønn. Det het Sønste Mjelkehuset. Her ble melkespann oppbevart for at melken skulle holde seg til den ble brakt til byen for salg.
21. Haugasvingane. Midtveis oppe i Tarlebøkleiva kommer en vei opp fra høyre. Det var kjøreveien til bruk 1 på Hardabkka, - Hardbakkhaugen. Veien kommer opp fra den søre inngangen til Geilen nord for Tarlebøs hovedtun. Den ble bygd på slutten av 1800-tallet.
22. Hardbakkhaugen. Se informasjonsstavle.
23. Buføringsveien. Fra Tunet på Hardbakkhaugen går løypen flatt sørover i fjellsiden langs en gammel buføringsvei. Den førte til stølene og beitemarkene i Hardbakkdalen. Skred fra fjellsiden og utgliding av murer har skadd veien.
24. Bogstien. I enden av Buføringsveien er vi i et stikryss, der Bogstien kommer opp fra Hardbakka. Vi følger Bogstien nedover. Fra 1647 til 1783 var den en del av postveien til Arna. Murene i skråningene omkring veien skulle holde jorden ifra å sige nedover. De ble kalt ”lad”.
25. Hardbakka bruk 2 og 4. Se informasjonstavle.
26. Kjørevei til Hardbakka. Til 1890-årene var der bare en gangsti opp hit (Bogstien). Da bygde bøndene kjørevei til hovedbruket. Veien gikk i den vesle dalen øst for den nåværende stien nedover fra tunet (stiplet linje på kartet).
27. Steinen ved fossen het Bogstisteinen og var grensemerke mellom hovedbruket og det nedre bruket, Mikkelsplassen (bruk 3). Nedenfor fossen ser vi rester av en bro og noen store murer for en markevei som førte bratt opp til slåttemarker i Stallelia.
28. Utløbotnen. Vi fortsetter ned veisvingene til bruk 3 av Hardbakka, - Mikkelsplassen. Det hadde flere navn; Stykket, Hardbakkstykket, Nyestykket, Utløbotnen og Hardbakkplassen. Det er få rester av tunet, men en jordkjeller er godt bevart. Se info-tavle ved tunet.
29. Nilsaplassen. Mot sør fra tunet på bruk 3 går en vei med en utkragebro over Hardbakkelven. Broen er restaurert av Skogselskapet. Sør for elven ligger tufter av en kårstue som het Nilsaplassen. Den kan ha blitt bygd da Nils Nilsen i 1876 overlot bruket til Mikal Monsen.
***
Ved Mikkelsbroen er vi ved slutten av Kulturminneløypen. Vil du vite mer om Våkendalen, kan du skaffe deg boken ”Bak Blåmannen” (utg. av Bodoni Forlag i 2008). Den har opplysninger og bilder fra Dalens historie, og kan kjøpes hos Skogselskapet.
