Med skogen på veggen

Publisert av Arne Hauge den 25.07.18. Oppdatert 13.08.18.

Tekst og foto:  Mai Isaksen og Øystein Skålevik

”Det bildet må jeg ha med meg på flyttelasset! Etter mange år i Bergen skal jeg flytte østover. Stien inn mot Skomakerdiket har jeg gått så mange ganger – det er et kjært minne som skal på veggen i den nye leiligheten min” – sa den godt voksne mannen som besøkte naturfoto-utstillingen i det gamle våningshuset på Øvre Bleken Gård.

Det er klart slike opplevelser er gode – å glede andre er den største gleden vi kan ha. Først og fremst er det Skogselskapet som skal berømmes, det er de som har plantet skogen – med god hjelp av ivrige skolebarn. Dugnadsgjengen skal også ha honnør, de sørger for å holde stiene gjennom skogen i orden slik at vi kan gå mest mulig tørrskodd dit vi skal. Vårt bidrag, å knipse et bilde, er gjort på et blunk – men det er godt å få være en del av fellesskapet som bringer glede til turfolket.

   Gårdsdrifften er slutt, men det er fortsatt nok å gjøre på Øvre Bleken . 

   Her svinger tidligere skogmester Jørgen Frønsdal kantklipperen.

   I dag er skipene lastet med folk - fra alle verdens hjørner.  Utsikt fra Øvre Bleken gård.

   "Skal - skal ikke".  En skogmester må ta mange avgjørelser.  Denne stubben fikk stå - til glede for turfolk som går utenom stiene.  Stubben begeistrer            også de besøkende på fotoutstillingen, der flere versjoner av "Fløytrollet" er med.


Det var sommeren 2017 vi fikk fornøyelsen av å henge bildene våre opp i det gamle våningshuset – på sjarmerende steinvegger fra 1700-tallet. Vi fikk også gleden av å vise frem det nyrestaurerte huset for bergensere og turister, og fortelle om den gamle gårdens historie – til stor begeistring for de besøkende.

Stort sett er vi opptatt med å vise frem hus og bilder til de mange besøkende, men innimellom får vi noen stille stunder. Da setter vi oss gjerne i solveggen og følger med på det som skjer på Sagen. Det er ofte en livlig aktivitet med vedlikehold av grusveiene, gressklipping og mye annet. Skogmesteren og folkene hans sørger for å holde alt i orden. I disse 1700-talls-omgivelsene er det også lett å ”reise” tilbake i tid – og for våre indre øyne ser vi hvordan livet var her oppe i Uren, som stedet en gang ble kalt, hvordan det var å drive gård på det karrige berget. Lar vi blikket gå utover ser vi den travle byen med folk og hester som haster omkring på bryggene og i de mange smitt og smau.
Vi ser finkledde folk spasere forbi gården på vei mot et godt måltid i Fløistuen, skogselskapets serveringssted som stod oppe ved Fløipilen. Mellom alle de spaserende ser vi også keiser Wilhelm 2. og kong Oscar 2. dra forbi med hest og kjerre. De møttes oppe i fjellstuen i 1896. Kanskje fikk folket her et glimt av det kongelige følget da de dro forbi.
I dag er den gamle ærverdige fjellstuen borte , den ble revet på 1960-tallet. Kun to søyler med fine utskjæringer er igjen etter den – de ble satt inn i våningshuset da det ble restaurert, og kan ses her.


   Fra utstillingen i Våningshuset.  Legg merke til søylen til venstre - den kommer fra gamle Fløistuen.


Utsikten fra Øvre Bleken er storslått. Gamlefolket på gården kunne sitte i vinduet og se tørrfiskskutene komme seilende inn fjorden, mens vi kan se enorme cruiseskip komme inn til kaiene stappfull av tursiter fra alle verdens hjørner. Vi kan se passasjerene som haster av gårde innover mot byen – mange på vei til Fløyen. Både i sol og regn tar de beina fatt og går Fløisvingene – noen nedover mens andre går både opp og ned. På veien finner de oss – og her får de seg en velfortjent pause i bakken.

   I blåtimen er utsikten fra Øvre Bleken blendende vakker.

   Fosswinckels Allè.  Bildet fra snarveien opp fra Fjellveien er populært.


WOW! er kanskje det ordet vi har hørt mest fra turistene som besøker oss. Med ekte troll og naturbilder på veggene i denne juvelen av et hus, begeistres gjestene.
”Koselige hus og flotte bilder – god atmosfære!”, skrev Turid i gjesteboken. Folk fra alle verdenshjørner har tatt den lille avstikkeren fra Fløisvingene og ned til utstillingen. Etter å ha sett på bildene har mange satt seg i stuen med en kaffekopp, der har de også tatt seg tid til å skrive litt i boken – på alle verdens språk:


”Danke für die schöne fotoausstellung”, ”Prelevasne fotografije. Bravo!”, ”Congratulations for capturing natures beauty like this”, ”Tres jolies photos, bravo I’artiste”, ”Merci pour la visite”, ”Magnifique!”, ”Lovely”, ”Beautiful work in a lovely place – Thank you”, ”Amazing country! Your photograph invites to stay more to explore the wonderful nature you have here”, ” Så flott å endeleg få sjå bygningen frå innsida. Fint og ærverdig”, ”Flott at huset er restaurert og nydelig foto”.

   Folk fra alle verdenshjørner har skrevet hilsener i gjesteboken.


Også barn har skrevet i gjesteboken – ”Vi likte trolene veldig gåt”, skrev Lisa mens mange andre barn har tegnet flotte troll. Vi er litt overveldet for alle da rause ordene – men norsk natur er jo blendende vakker.

Og turistene kjøper gjerne med seg både postkort og plakater med norsk natur som troll, skog og fossefall. Besøkende fra byen kjøper også med litt norsk natur – gjerne på innrammet lerret som de kan henge på veggen.

 

 

Klikk på følgende linker for å lese BAs reportasjer om Mai og Øystein:

https://www.ba.no/pulsen/floyen/byfjell/da-mai-motte-floyen-trollet/s/5-8-604619

 

https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/floyen/byfjell/...pa-ovre-bleken/.../5-8-636565

 

https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/floyen/natur-og-miljo/det.../5-8-698456